|
|
Stundom
får vel mange av oss en trang til å flykte fra det teknifiserte samfunnet
– tilbake til mer primitive forhold. Men ikke alle i de
industrialiserte land har anledning til dette. Den uberørte natur ligger
kanskje for langt unna til at man i korte fritidsstunder kan nå ut i fjell, i
skog og mark. En annen trang som vel har vokst seg sterkere og sterkere hos
det moderne menneske de siste ti-år, er trangen til å søke sine røtter, til å
finne ut noe om sine forfedre, hvorledes de levde og hvilke regler og skikker
som styrte deres liv.
Det er vel sjelden at man tett ved moderne bysamfunn får
oppleve både et møte med en storslagen natur og med gammel kultur. Men det
gjør man i Norge, og ikke så mange mil fra gigantindustrien, oljeindustrien.
I Fana, 20 km sørøst for Bergen finner du Rambergstunet, oppunder
Fanafjellet. Her har et ektepar gjennom over 40 år bygget opp et vakkert tun
med bygninger i gammel stil der de viser glimt fra norsk bondekultur. Et
viktig ledd i det sjarmerende arrangementet er den over 850 år gamle Fana
Kirke som ligger ved foten av fjellet.
Tusenvis av gjester fra inn- og utland besøker hver sommer
Rambergstunet. Utsikten derfra favner et av de vakreste landskap på
Vestlandet med den brede Fana fjorden som fører til leden der sjøveiene ut
til Norsjøen er ganske korte. Fanabygda er et kupert område med mange vakre
villaer og frodige hager, noe de besøkende til Fana Folklore får erfare. For
turen til Rambergstunet starter vanligvis i sentrum av Bergen.
Med vakkert orgelspill, parafraser over gamle norske folketoner, toner fra
Fana, får man en fin og stemningsfull introduksjon til de glimt fra et
gjestebud som så arrangeres på Rambergstunet. Folk stiger av bussene i
hovedveien til Fana fjellet og med en felespiller og en kjøgemester i teten
går man opp til hovedbygningen.
I en stor sal der, benker man seg ved langbord og så får man en introduksjon
over det som skal skje og om skikk og bruk – på flere språk.
På langbordene blir det så satt fram brudegrøt – rømmegrøt, spekemat og
flatbrød, og at det smaker får arrangørene mange prov på. Det blir ofte nye
forsyninger på tallerkene. Og det er ikke fritt for at turistene spør om
oppskriften på rømmegrøten!
Og så begynner dansen. Bunadskledde barn og ungdommer svinger seg i gamle
folkedanser til tonene av hardingfela. Etter noen danser av
”profesjonistene” går ungdommen rundt og byr gjestene opp til
dans – og det er mange som under spøk og latter prøver å komme inn i
dansetrinnene og rytmen.
Det morsomme og interessante arrangementet blir så avsluttet med at alle
samler seg ute på gresskledde vollen og danner en stor ring ved å holde
hverandre i hendene. Midt i denne brorskapsringen av folk fra alle
verdensdeler synges en gammel norsk folkemelodi.
Og det er det siste vakre inntrykket man får av Rambergstunet og Fanafjellet
– et besøk man ikke vil angre på eller glemme. Ja, mange turister
hevder at det er det vakreste inntrykk de tar med seg fra Norge… .
|
